MOVINGFESTIVALEN 25

Aggregat kunstnerfellesskap arrangerer Moving i Ålesund for 8. gang!

Kunstvandring

Festivalen opnast torsdag 20. februar kl. 20.00 med ein spektakulær performance av Zhanna Gladko i paviljongen i gågata og kunstvandring med formidling leidd av Bent Erik Myrvoll på Kunstsykkelen. Opplev videokunst frå Kaia Hugin, Kjell Bjørgeengen, Stein Henningsen, Sara Larsen Stiansen og Ørjan Amundsen.
Kunstvandringa er gratis!

Årets festival utforskar tematikken Ro/URO – ein refleksjon over byen sin puls, den kollektive tilværa og kontrastane mellom stillheit og kaos. Kunstnarane inviterast til å gå i visuell og tematisk dialog med Ålesund, og Moving gjev oss moglegheita til å sjå byen med nye auge.

For publikum blir kunsten tilgjengeleg der dei er – i byen sine gater, der vi bor, arbeider og beveger oss. Kunstprosjekta visast døgnet rundt, lyser opp byen etter solnedgang og gjev unike opplevingar til alle som utforskar byen, enten det er om natta eller tidleg om morgonen.

Moving er ein liten festival som treff mange – skaper samtalar, overraskar og inspirerer. Og det beste? Alt (utanom seminardagen) er heilt gratis for publikum!

Verka blir ståande i byen gjennom natt til mandag 24. februar.

2. Kaia Hugin
Motholic Mobble Part 11 tar oss med på en filmatisk reise inn i naturen – en
opplevelse som er rå, poetisk, vakker og urovekkende på samme tid.
Den tilstedeværelsen og innlevelsen vi ser i filmen er betydelig og unik. Kunstneren
selv danser i treet, og Kaia er ikke redd for å utfordre kroppens fysiske og psykiske
grenser i sine videoverk. Kledd i enkle hverdagsklær klatrer hun opp i et massivt
grantre, og beveger seg sømløst fra gren til gren. Bevegelsene er koreografiske,
men også spontane Det som begynner som en fysisk øvelse, utvikler seg raskt til
noe mer. Kroppen presses mot stammen, hendene griper og glipper, føttene søker
feste, og pusten blir en del av rytmen.
Gjennom dette intime samspillet med treet skaper kunstneren et rom for både ro og
uro, for trygghet og fare. Skogen blir en scene der kroppens muligheter og
begrensninger utforskes, hvor balansen mellom harmoni og kamp utspiller seg i
sanntid. Mot slutten av filmen blir treklatringen et bilde på noe mer enn fysisk
utfoldelse – den blir en metafor for menneskets søken etter frihet, for spennet
mellom kontroll og overgivelse, og for forbindelsen mellom oss og den levende
naturen rundt oss.

3. Ørjan Amundsens videoverk Is tar utgangspunkt i romanen «Is-slottet” av Tarjei
Vesaas fra 1963, og er et poetisk drama om ensomhet, dødslengsel og følelser som
ikke lar seg kommunisere. Teksten i verket er satt sammen av fragmenter fra
romanen som er redigert og omskrevet til poesi. Romanen handler om et dypt og
nært vennskap mellom to 11 år gamle jenter og deres påfølgende adskillelse etter at
en av jentene fryser ihjel inne i en labyrintisk is-struktur, naturlig formet av et

fossefall. Den er sammenstilt med bearbeidet videomateriale hentet fra
naturdokumentarer opprinnelig filmet i og rundt arktiske og antarktiske områder.
Det er ikke vanskelig å kjenne isens gjennomtrengende kulde gjennom bildene i
filmen. Selv de myke , dryppende formene gir et gufs nedover ryggen og den harde
kontrasten mellom det lyse og det mørke understreker alvoret i relasjonen. Naturen
blir en skremmende trussel og minner oss på kollektive følelser som tap, skyld og
maktesløshet.

4. Stein Henningsen vokste opp på Svalbard, og bor der også i dag. Svalbard er et av
stedene i verden hvor klimaforandringene skjer raskest og hvor vi faktisk kan se
konkrete forandringer i løpet av få år.
Henningsens film er tilsynelatende enkel.
Ved hjelp av to planker beveger en mann seg målbevisst fram over en uendelig,
snødekket flate. No footprints, bare plankespor.
Selv i forsøket på ikke å etterlate seg fotavtrykk i naturen, taper mennesket kampen.
Den tilsynelatende enkle handlingen blir en symbolsk byrde, der idéen om å krysse
isen uten avtrykk gradvis endres til en metafor for å «bære sitt kors».
Videoverket No Footprints peker mot klimakrisens iboende paradoks: Vi ønsker å
finne løsninger, men vår tilstedeværelse, våre handlinger, våre systemer skaper
dype revner i naturens overflate. Hva betyr det egentlig å ikke etterlate seg spor – og
er det i det hele tatt mulig?

5. Sara Larsen Stiansens verk Soft Palate viser opptak av adamsepler, i en
fremvisning av prosessen det er å svelge.
Adamseplet er fascinerende – et avslørende organ, synlig kun hos mannen, en ytre
markør for en indre prosess. Men hva kan denne enkle bevegelsen fortelle oss? Vi
svelger for å spise, for å drikke – men vi svelger også for å kontrollere, for å
undertrykke følelser. Når uroen bygger seg opp, når spyttet samler seg i munnen, og

vi må svelge oftere og oftere. Eller når vi ikke lenger kan svelge – når ubehaget er så
sterkt at det ikke lar seg svelge ned.
Gjennom Soft Palate blir svelging ikke bare en biologisk funksjon, men et uttrykk for
kroppens dype forbindelser mellom det fysiske og det emosjonelle – en refleksjon
over det synlige og det skjulte, det kontrollerte og det ukontrollerbare.

6. Kjell Bjørgeengen er en av foregangsfigurene i videokunstfeltet i Norge, og har
jobbet aktivt med mediet siden 1980 tallet.
Han ser sin kunstneriske praksis som en undersøkelse av virkeligheten, og ønsker å
vise at virkeligheten ikke er gitt, men kan bearbeides og forandres aktivt, både
kunstnerisk og politisk. I morra holder Kjell Bjørgeengen en solo videoperformance
under seminardagen i Mottaket prosjektrom.
Bjørgeengen skriver dette om verket :
Giants Disco ble laget under et arbeidsopphold med Jon Balke på Experimental
Television Center i Owego, New York, i 1984. Opptakene ble gjort i South Bronx
samme år, en søndag formiddag da vi vurderte området som tryggere. Vi var på jakt
etter det utbrente bylandskapet, der kvartal etter kvartal lå øde. Midt i elendigheten
dukket de dansende guttene opp, og det lille klippet ble til Giants Disco.

Seminar i Mottaket

Nokre av kunstnarane vil også holde Artist Talk under seminardag i Mottaket fredag 21. februar kl. 10.00.
Pris for seminardag: 300,-

Program Seminardag:

10.00 – 10.15: Velkommen v/ Hilde Rosenberg Bamarni

10.15 – 11.00: Foredrag og videokunst i Noreg ved Jeremy Welsh

11.15 – 12.10: Artist Talk av Moving kunstnere x 2

12.15 – 13.00: Lunsj

13.00 – 13.30: Artist Talk av Moving kunstnere

13.30 – 14.00: Presentasjonar frå kunstfeltet.

14.00 – 14.30: Live video performance ved Moving kunstner Kjell Bjørgeengen

Trykk her for å bestille billett.

Årets festival utforskar tematikken Ro/URO – ein refleksjon over byen sin puls, den kollektive tilværa og kontrastane mellom stillheit og kaos. Kunstnarane inviterast til å gå i visuell og tematisk dialog med Ålesund, og Moving gjev oss moglegheita til å sjå byen med nye auge.

For publikum blir kunsten tilgjengeleg der dei er – i byen sine gater, der vi bor, arbeider og beveger oss. Kunstprosjekta visast døgnet rundt, lyser opp byen etter solnedgang og gjev unike opplevingar til alle som utforskar byen, enten det er om natta eller tidleg om morgonen.

Moving er ein liten festival som treff mange – skaper samtalar, overraskar og inspirerer. Og det beste? Alt (utanom seminardagen) er heilt gratis for publikum!

Verka blir ståande i byen gjennom natt til mandag 24. februar.

Moving Locals

I tillegg til hovedprogrammet presenterar vi Moving Locals – eit lite, men viktig parallellprogram som vises i Mottaket Prosjektrom. Her løftar vi fram den lokale videokunstscena og viser verk frå fire kunstnarar og filmskaparar knytt til regionen.

Moving Locals gir innblikk i ulike kunstnariske tilnærmingar og fortellinger som spring ut frå vårt nærområde. Programmet viser korleis lokale stemmer utforskar både personlege og universelle tema gjennom video, og desse verks ses i samanheng med festivalen si tematiske ramme som er ro/URO.

Videoverka blir synlege i Mottaket sine vindu under heile festivalen.

Festivalen sine samarbeidspartnarar er Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune, Stiftinga Kjell Holm, Norsk kulturråd, Hotel Brosundet, Sparebank1 SMN, Sparebank 1 Nordmøre, Ytre kunstfagskule, Brisk, Sjømatkompaniet og Mottaket.